Alle-mot-alle turneringer og Berger-tabeller i sjakk

I en alle-mot-alle sjakkturnering (også kjent som round-robin eller Berger-turnering), spiller hver deltaker direkte mot alle andre spillere i feltet. Dette formatet eliminerer tilfeldigheter i oppsettet, og brukes i kandidatturneringen for verdensmesterskapet, nasjonale mesterskapsfinaler og lukkede invitasjonsturneringer med et begrenset antall spillere.

Struktur for alle-mot-alle turneringer

I en enkel alle-mot-alle turnering med N spillere, spiller hver deltaker nøyaktig N−1 partier. Den endelige resultatlisten gjenspeiler utfallet av alle de direkte oppgjørene mellom spillerne i gruppen.

Organisatoriske krav og turneringens varighet øker i takt med antall deltakere: en turnering med 10 spillere krever 9 runder, mens et arrangement med 14 spillere krever 13 runder. I åpne turneringer med titalls eller hundretalls av påmeldte, er det upraktisk å gjennomføre en komplett alle-mot-alle turnering; i slike sammenhenger brukes Sveitsersystemet i stedet.

Alle-mot-alle formater er ideelle for klubbmesterskap, kvalifiseringsfinaler, invitasjonsturneringer og enhver konkurranse der antall deltakere tillater at alle planlagte runder kan spilles.

Enkel kontra dobbel alle-mot-alle

I en enkel alle-mot-alle turnering møtes hvert spillerpar én gang. Tildeling av farger (hvit eller svart) for hver runde er fastsatt av Berger-tabellen og kan ikke endres.

I en dobbel alle-mot-alle turnering møter hvert par hverandre to ganger, med omvendte farger i den andre syklusen. Denne andre syklusen nøytraliserer den statistiske fordelen hvit har ved å trekke først på den endelige resultatlisten.

Håndtering av et oddetall spillere og walkover (BYE)

Berger-tabeller er strukturert for et partall antall plasser i oppsettet. Når et oddetall deltakere stiller (som 5, 7 eller 9), settes det inn en fiktiv spiller (kalt BYE, walkover eller hvilerunde) for å bringe tabellen opp til neste partall (N+1).

I den runden en deltaker er satt opp mot den fiktive spilleren, får vedkommende sin hvilerunde. I en turnering med 5 spillere brukes tabellen for 6 plasser: posisjon #6 representerer BYE, og hver deltaker hviler i nøyaktig én runde i løpet av de 5 totalt spilte rundene.

Evaluering av FIDE-rating: hvilerunder som følge av et oddetall spillere teller ikke som spilte partier og gir ingen endringer i FIDE Elo-rating for deltakerne.

Turneringspoeng og håndtering av hvilerunder: i en alle-mot-alle turnering med et oddetall spillere, representerer et parti mot den fiktive spilleren en uspilt runde. Hver spiller hviler nøyaktig det samme antallet runder i løpet av turneringen, noe som sikrer at alle spiller like mange faktiske partier. Det deles ikke automatisk ut et seierspoeng (med mindre det er spesifikt bestemt i turneringens reglement), og det er heller ikke en forespurt halvpoengs-bye, som er en funksjon som er unik for Sveitser-turneringer.

Slik fungerer Berger-tabeller

Oppsettstabeller har fått navnet sitt etter Johann Berger (1845–1933), en østerriksk mester og teoretiker som definerte den matematiske strukturen. Berger-tabellen fastsetter to essensielle elementer for hver runde: hvem som spiller mot hvem (oppsettet) og fargetildeling.

Algoritmen holder det høyeste posisjonsnummeret fast (den faste pivot-spilleren N) mens de resterende N−1 spillerne roterer syklisk i hver runde. Denne mekanismen sikrer at fordelingen av hvit og svart er balansert innenfor de matematiske grensene til det totale antallet runder.

Berger-tabeller for 4 og 6 spillere

Berger-tabell for 8 spillere

Tabellen for 8 spillere setter opp en turnering over 7 runder (N−1 = 7), med 4 bord i hver runde. Posisjonene 1 til 8 tildeles spillerne ved å trekke lodd før arrangementet starter.

Slik leser du turneringstabellen

I en alle-mot-alle turnering oppsummeres resultatene fra kampene i en krysstabell (eller turneringstabell). Hver rad tilsvarer en spiller, mens hver kolonne representerer en motstander. Cellen der raden og kolonnen møtes, viser utfallet av partiet.

Rutenettet leses rad for rad: Fischers rad viser en seier (1) mot Kasparov, en remis (½) mot Tal, og seire (1) mot de gjenværende fem deltakerne, for en total poengsum på 6½ av 7. Diagonalen markert med ×-symbolet representerer cellen der en spiller ville ha møtt seg selv.

FIDEs tiebreak-kriterier for alle-mot-alle turneringer

Ved poenglikhet ved slutten av en alle-mot-alle turnering, blir rekkefølgen på tiebreak-kriteriene (kvalitetspoengene) bestemt av arrangementets spesifikke turneringsreglement. Direktivene i FIDE C.07 (Tie-Break Regulations) etablerer de formelle definisjonene av kriterier uten å påtvinge en enkelt universell rekkefølge: det er opp til arrangøren å fastsette og publisere den gjeldende listen av tiebreaks i turneringsreglementet før den første runden starter.

I alle-mot-alle turneringer er de oftest benyttede kriteriene:

1. Innbyrdes oppgjør (Direct Encounter): evaluerer resultatet eller den totale poengsummen som er oppnådd i partier spilt utelukkende mellom de spillerne som står likt.

2. Sonneborn-Berger (SB): beregnes ved å legge sammen sluttpoengene til motstandere man har slått, og halvparten av sluttpoengene til motstandere man har spilt remis mot. Det gir høyere verdi til seire oppnådd mot motstandere som er høyere plassert på resultatlisten.

3. Koya-systemet: beregner poengsummen oppnådd utelukkende mot deltakere som har oppnådd 50 % eller mer av den teoretiske maksimale turneringsscoren.

4. Flest antall seire: belønner deltakeren som har oppnådd det høyeste antallet vunnede partier i løpet av turneringen.

Begrenset trekning (FIDE C.06)

Før turneringen begynner, tildeles deltakerne oppsettsnummer (1 til N) som bestemmer deres rader og kolonner i Berger-tabellen. I fravær av spesielle begrensninger, tildeles numrene ved offentlig loddtrekning.

Regelverket FIDE C.06 (Restricted Drawing of Lots) styrer begrensede trekninger. Denne prosedyren gjelder når det er nødvendig å forhindre at spillere fra samme klubb, forbund eller forening møter hverandre i de siste rundene av turneringen.

For å forhindre potensielle taktiske avtaler nær slutten av arrangementet, krever FIDE at spillere underlagt begrensninger må møtes i de tidlige rundene. Til dette formålet brukes spesifikke par av begrensede numre i Berger-tabellen (for eksempel i tabeller for 8 spillere garanterer visse nummerpar et direkte oppgjør i runde 1 eller runde 2).

I spesifikke turneringsreglementer kan arrangøren tildele oppsettsnummer 1 direkte til den høyest rangerte spilleren før de resterende posisjonene trekkes, for å forhåndsdefinere spilleplanen deres på forhånd.

Sammenligning av alle-mot-alle og Sveitsersystemet

Velg alle-mot-alle når: antall turneringsdager og tilgjengelig tid tillater å fullføre alle de planlagte rundene, og det kreves en endelig resultatliste basert på direkte innbyrdes oppgjør mellom hvert eneste spillerpar.

Velg Sveitsersystemet når: antall deltakere ikke gjør det mulig å spille en fullstendig alle-mot-alle turnering innenfor de tilgjengelige rundene, eller turneringen er åpen for et stort antall påmeldte.

Hybride turneringsformater: mange arrangementer benytter en innledende fase med Sveitsersystemet (for å velge ut de beste fra et stort felt), etterfulgt av en avsluttende alle-mot-alle fase (finale) blant de 6 eller 8 beste spillerne.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)